Tilbake til forsiden
Felles

Nesten halve Buskerud lot være å stemme. Nå skal det snus

Bare 53,5 prosent stemte ved fylkestingsvalget i Buskerud i 2023, fjerde lavest i landet. Verst er det blant unge voksne. Nå starter fylkesutvalget et arbeid før valget i 2027.

2 min lesetid
valglister
Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Lavest i landet

Ved fylkestingsvalget i 2023 var valgdeltakelsen i Buskerud 53,5 prosent. Det ga fylket den fjerde laveste valgdeltakelsen av alle fylkene i landet, ifølge fylkeskommunen. Sagt på en annen måte: nesten like mange ble hjemme som gikk og stemte.

Nøkkeltall om valgdeltakelsen

0,0 %

stemte ved fylkestingsvalget i Buskerud i 2023

Buskerud fylkeskommune
0.

lavest valgdeltakelse av alle fylker i landet

Buskerud fylkeskommune

Deltakelsen er enda lavere i enkelte grupper. Unge voksne mellom 20 og 24 år stemmer sjeldnere enn resten av befolkningen. Det samme gjelder personer med lavere utdanningsnivå og innbyggere med innvandrerbakgrunn.

Fylkesutvalget vedtok nylig å sette i gang et demokratiprosjekt for å få flere til å stemme ved valget i 2027. Vedtaket kom etter en interpellasjon fra fylkestingsrepresentant Magnus Weggesrud (Sp), som ble fremmet tidligere i år.

Et vedtak om at flere bør stemme, er i seg selv ingen garanti for at flere gjør det.

Fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H) mener det er avgjørende at flere bruker stemmeretten. Valg er vedlikehold av demokratiet, understreker han, og da betyr det mye at innbyggerne engasjerer seg.

Fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H) og fylkestingsrepresentant Magnus Weggesrud (Sp) sammen med fylkesutvalget etter vedtaket om demokratiprosjektet.
Fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H) og fylkestingsrepresentant Magnus Weggesrud (Sp) sammen med fylkesutvalget etter vedtaket om demokratiprosjektet. Foto: Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Vil bygge legitimitet

Weggesrud mener lavt oppmøte svekker fylkeskommunens forankring i befolkningen.

– Det er utrolig viktig å øke valgdeltakelsen, da får vi flere til å kjenne tilhørighet i demokratiet. Vi må klare å skape større oppmerksomhet og forståelse om hva fylkeskommunen driver med, sier Weggesrud.

Han peker på at flere stemmer også gir tyngre vedtak.

– Da vil vi også skape større legitimitet for de vedtakene vi gjør, hvis flere deltar i valg, sier han.

Foreløpig er prosjektet et vedtak, ikke en plan. Hvilke tiltak det skal inneholde, og når arbeidet starter, er ennå ikke avklart.

Kan ikke drive valgkamp

Men fylkeskommunen har begrenset handlingsrom. Forskning på valgdeltakelse peker på at velgerne trenger politiske grunner til å stemme, ikke bare informasjon. Det er partiene og kandidatene som har ansvaret for å vise frem politiske alternativer og drive valgkamp.

Fylkeskommunen kan derfor legge til rette for nøytrale møteplasser mellom unge, innbyggere og folkevalgte, men skal ikke drive politisk mobilisering for bestemte partier eller standpunkter, ifølge Buskerud fylkeskommune. Oppgaven blir altså å vekke interesse uten å ta stilling.

Et sammensatt problem

Bildet av lav valgdeltakelse er sammensatt. Alder, utdanning, bakgrunn og botid spiller inn, men det gjør også lokal tilhørighet, praktisk kunnskap, politisk interesse og tillit, ifølge Buskerud fylkeskommune. Neste prøve kommer i 2027.

Del artikkelen

Om denne artikkelen

Denne artikkelen er skrevet med AI-assistanse basert på faktaopplysninger fra eksterne kilder. Vi strever for å være så nøyaktige som mulig, men feil kan oppstå.

Personvern og redaktøransvar

Har du et tips?

Vi vil gjerne høre fra deg

Har du sett noe interessant, eller har du en historie du mener vi bør skrive om? Send oss et tips – stort eller lite. Du kan også være anonym.

Anonym innsending mulig
Raskt og enkelt
Send inn tips