SKOTSELV: Øvre Eiker kommunale eiendom KF viste til katastrofen i Gjerdrum da Skotselv barnehage skulle flyttes fra et kartlagt kvikkleireområde. Mens den nye barnehagen ble bygget, avklarte kommunen at eksisterende bygninger på den andre siden av veien kunne brukes som barnevernsinstitusjon. Avklaringen omfattet ingen vurdering av grunnforholdene. Senere godkjente Bufetat fire plasser uten å kjenne NVEs klassifisering av kvikkleiresonen.
Rett før klokken fire om morgenen 30. desember 2020 ga grunnen etter ved Ask i Gjerdrum.
Bolighus ble revet med av et enormt kvikkleireskred. Ti mennesker mistet livet. I tillegg døde et ufødt barn. Mer enn 1.600 mennesker ble evakuert.
HALLLO har ikke funnet dokumentasjon på at et skred er nært forestående i Skotselv, eller at barnehagebygget, institusjonsbygget eller andre bestemte bygg er geoteknisk utrygge.
Men Gjerdrum ble en del av kommunens egen begrunnelse da barnehagen i Skotselv skulle flyttes.
I sluttrapporten for den nye barnehagen skriver Øvre Eiker kommunale eiendom KF at den gamle barnehagen lå innenfor et kvikkleireområde.
Den kommunalt drevne Solbakken barnehage holdt til i Bingsveien 18 og 22. Hasselveien går opp bakken forbi den tidligere barnehagen.
Det kommunale foretaket beskrev situasjonen som vanskelig og skrev i saksdokumentene at barnehagen måtte flyttes i løpet av kort tid:
«For ikke å risikere tilsvarende ulykker og utrygghet slik som skjedde på Gjerdrum.»
Det er kommunens eget eiendomsforetak – ikke HALLLO – som trekker denne sammenligningen.
Kvikkleire var likevel ikke den eneste grunnen til flyttingen.
Barnehagen manglet plass, virksomheten var fordelt på flere steder, og dokumentene beskriver problemer med bygningene og innemiljøet. Grunnforholdene inngikk som ett av flere forhold i begrunnelsen for at en ny løsning hastet.
Kommunestyret vedtok i mai 2023 å kjøpe og bygge om Bingsveien 165. Prosjektet fikk en styringsramme på 30 millioner kroner.
Det ble gjennomført prøveboringer på tomten i Bingsveien 165. Undersøkelsene avdekket ikke kvikkleire.
Da prosjektet var ferdig, viste sluttregnskapet en kostnad på rundt 36,7 millioner kroner. Det var om lag 6,7 millioner mer enn styringsrammen.
Mens den nye barnehagen fortsatt var under arbeid, fikk kommunens byggesaksavdeling spørsmål om en annen eiendom i den samme kartlagte kvikkleiresonen.
Den 4. april 2024 spurte en eiendomsmegler om bygningene i Hasselveien 10–12, på den andre siden av Hasselveien enn barnehagen, kunne brukes som barnevernsinstitusjon.
Eiendommen var tidligere godkjent som rekonvalesenthjem og hadde formålet bo- og behandlingssenter. Den godkjente institusjonsbruken har røtter tilbake til begynnelsen av 1970-tallet, men opphørte i 2005.
«Det er ikke gjort noen andre vurderinger fra kommunens side.»
Kommunen opplyste at relevante krav, blant annet knyttet til grunnforhold, først ville blitt vurdert dersom det kom en søknadspliktig bruksendring eller et annet søknadspliktig tiltak.
E-posten var dermed en avklaring av formål og bruk. Den var ikke en geoteknisk sikkerhetsvurdering.
Situasjonene er ikke direkte sammenlignbare. Barnehageprosjektet innebar kjøp og ombygging av en ny løsning, mens planene i Hasselveien 10–12 bygget på videre bruk av eksisterende bygninger. Det er derfor avgjørende om institusjonsbruken faktisk er en videreføring av den tidligere, godkjente bruken – og om det er gjennomført fysiske tiltak som skulle vært omsøkt.
Hasselveien 10–12 ligger i den kartlagte kvikkleiresonen 474 Sanssouci.
Sonen er registrert hos NVE med:
Risikoklassen er en kombinasjon av vurdert faregrad og mulige konsekvenser dersom et skred skulle inntreffe. Den sier ikke at et skred er nært forestående, og den er heller ikke en tilstandsvurdering av hvert enkelt bygg i sonen.
NVE-faktaarket for sone 474, som sist ble oppdatert i 2018, oppgir også at kvikkleire er påvist, «sikkerhetsfaktor under 1,4» og status «supplerende undersøkelser/stabilitetsberegning».
Opplysningene gjelder sonen samlet. Faktaarket viser ikke hvilke enkeltbygg eller beregningssnitt opplysningene knytter seg til.
Klassifiseringen brukes blant annet til å prioritere videre undersøkelser og sikringstiltak.
Bufetats enhet for godkjenning av barnevernsinstitusjoner, BEG, ga Janus Omsorg AS avdeling Skotselv en betinget godkjenning 6. november 2025.
Godkjenningen omfattet fire plasser for ungdom mellom 12 og 18 år. Den endelige godkjenningen ble gitt 22. april 2026.
Bufetat er godkjennings- og kontrollmyndighet for barnevernsinstitusjoner. Etaten er ikke kommunal plan- og bygningsmyndighet eller geoteknisk fagmyndighet.
Da HALLLO spurte hvilke opplysninger BEG hadde om grunnforholdene, svarte Bufetat at NVEs vurderinger ikke var kjent da Janus Omsorg AS søkte om godkjenning.
Etter HALLLOs henvendelse innhentet og gjennomgikk BEG informasjonen. Enheten fant ikke grunnlag for å revurdere godkjenningen.
Bufetat viste blant annet til at det ikke er forbudt å bo i en kvikkleiresone med risikoklasse 4, at Janus Omsorg AS ikke planla utbygging, og at kommunens avklaring av bruken var lagt til grunn.
Kommunen har senere presisert overfor HALLLO at denne avklaringen bare gjaldt formål og bruk – ikke grunnforholdene.
JABE Eiendom AS eier bygningsmassen i Hasselveien 10–12, mens Janus Omsorg AS har godkjenningen til å drive barnevernstiltaket på stedet. Selskapene er tett knyttet sammen. Bjørnar Buøy er styreleder i begge.
Janus Omsorg AS og JABE Eiendom AS har opplyst til HALLLO at de kjente til den generelle kvikkleireproblematikken da eiendommen ble kjøpt.
De kjente også til at krav om sikker byggegrunn og eventuelle stabiliserende tiltak kunne bli utløst ved en bruksendring eller nye tiltak.
Selskapene opplyser samtidig at de ikke kjente til den konkrete klassifiseringen i risikoklasse 4 eller den aktuelle sonevurderingen før HALLLO tok kontakt.
Kvikkleireforholdet ble ikke opplyst til Bufetat i søknadsprosessen. Janus Omsorg AS og JABE Eiendom AS har forklart dette med at kommunens avklaring ble oppfattet som tilstrekkelig, og at det ikke var planlagt bygnings- eller terrengarbeider.
Selskapene har uttalt at de også kjente til at kommunen hadde flyttet barnehagen fordi bygging på den gamle barnehagetomten ikke lot seg gjennomføre.
Janus Omsorg AS og JABE Eiendom AS mener videre bruk er forsvarlig innenfor de gjeldende premissene.
Daglig leder i Janus Omsorg AS, Reidun Bartnes Kveen, opplyser at Skotselv-avdelingen ikke er i ordinær drift i dag. På spørsmål om hvorfor svarer hun:
«Ikke behov.»
Kveen kritiserer samtidig svarfristen HALLLO satte for den siste oppfølgingen i saken.
Dette var ikke første gang HALLLO var i kontakt med virksomhetene. I løpet av sommeren hadde HALLLO/Eikerpodden dialog med Janus Omsorg AS og JABE Eiendom AS, som ga en utfyllende skriftlig forklaring på hva de kjente til – og ikke kjente til – om kvikkleireforholdene.
Mot slutten av arbeidet, etter at de øvrige dokumenttrådene var gjennomgått, sendte HALLLO fire avsluttende oppfølgingsspørsmål for å avklare et enkelt avvik som var omtalt i en rapport etter et tilsynsbesøk. De konkrete spørsmålene hadde ikke vært stilt tidligere.
Henvendelsen ble sendt klokken 23:00 søndag 30. august, med svarfrist klokken 18:00 mandag 31. august. Kveen mener dette ga svært begrenset tid til å utarbeide et grundig og balansert svar.
Janus Omsorg AS besvarte spørsmålene innen fristen. Besvarelsen på våre konkrete spørsmål førte til at HALLLO valgte å ikke gå videre med avvikssporet i denne publiseringen da dette ble konkludert av redaksjonen til å være irrelevant for denne saken.
Senere samme dag fulgte styreleder Bjørnar Buøy opp i e-postkorrespondansen. Han støttet Kveens tilbakemelding, omtalte henvendelsen som uprofesjonell og karakteriserte svarfristen som useriøs.
«En podkast er ikke en part som vi må forholde oss til», skrev Buøy.
Han skrev videre at virksomhetene forholder seg til sine oppdragsgivere, kommunens tillatelser og selskapenes egne retningslinjer.
Henvendelsen ble sendt som ledd i HALLLOs redaksjonelle arbeid med en dokumentbasert artikkelserie i tråd med Vær Varsom-plakatens bestemmelser som Buskerud Media AS (som gir ut HALLLO) er forpliktet til å følge.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser til HALLLO at de tidligere geotekniske undersøkelsene og faresonekartet kan være et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag så lenge det ikke bygges nytt eller gjennomføres andre fysiske tiltak.
Dersom dagens institusjonsbruk er en reell videreføring av den eksisterende, godkjente bruken, og det ikke gjennomføres fysiske tiltak, har NVE ingen merknader.
NVE understreker samtidig at det er kommunen som har ansvaret for å avgjøre om en bruk eller et tiltak er søknadspliktig. NVE har ingen rolle i den kommunale byggesaksbehandlingen.
NVEs standpunkt er dermed betinget av at bruken faktisk er en videreføring, og at det ikke er gjennomført fysiske arbeider som endrer forutsetningene.
Det sentrale spørsmålet er derfor hva som faktisk er videreført, hvilke fysiske arbeider som eventuelt er gjennomført, og om noe ved den nye bruken burde ha utløst søknadsplikt eller en ny vurdering.
Saken er også sendt til Statsforvalteren.
I et brev 19. august 2026 ber Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus kommunen redegjøre for flere av problemstillingene som er reist.
Brevet omfatter blant annet kommunens behandling og sikkerhetsvurderinger i kvikkleireområdet. Det omfatter også andre forhold i den større Sanssouci-saken, som HALLLO vil omtale senere i denne føljetongen.
Statsforvalteren har gitt kommunen tre ukers svarfrist. Fristen løper etter HALLLOs beregning til 9. september.
Henvendelsen betyr ikke at Statsforvalteren har funnet lovbrudd. Det er heller ikke åpnet lovlighetskontroll.
Kommunens forklaring skal brukes som grunnlag når Statsforvalteren avgjør om det er grunn til å gå videre med en slik kontroll.
Dokumentene viser ikke at området og institusjonsbygget er utrygt.
De viser at barnehageflyttingen, kommunens formålsavklaring, Bufetats godkjenning og vurderingen av grunnforholdene fulgte ulike spor og ble behandlet av forskjellige aktører.
HALLLO har i det gjennomgåtte dokumentgrunnlaget ikke funnet noen samlet vurdering av disse forholdene.
Dermed står seriens hovedspørsmål igjen:
I neste sak undersøker HALLLO aktive salg av tomter og eiendommer i området. Blant annet en eiendom i Hasselveien – et omfattende renoveringsobjekt rett på den andre siden av veien fra den gamle barnehagen, i det samme lokale kvikkleireområdet.
Denne artikkelen er skrevet av redaksjonen. Vi strever for å være så nøyaktige som mulig, men feil kan oppstå.
Vi vil gjerne høre fra deg
Har du sett noe interessant, eller har du en historie du mener vi bør skrive om? Send oss et tips – stort eller lite. Du kan også være anonym.
Kilder
Artikler som er knyttet til samme redaksjonelle sak
Øvre Eiker
Staten betaler mer enn kommunen. Men huseierne i trehusmiljøene må vente til 2027.
torsdag kl. 18:42
Konkurs i Vestfossen
Gjeld på 406.300 kroner. Eiendeler for rundt 150.000. Nå er Tømrermester Thomas AS tatt under konkursbehandling.
tirsdag kl. 13:09
Togstans i helgen
Ingen tog fra fredag kveld til mandag morgen. Det blir buss for tog, og en fylkesvei stenges helt.
tirsdag kl. 04:58
