Henriette Finne viser nær 50 verk på Gulden Kunstverk i Eiker

En flammende solbro

Lørdag 26. september klokken 13.00 åpner kunstneren Henriette Finne separatutstillingen APPASSIONATO på Gulden Kunstverk på Steinberg. Utstillingen varer frem til 18. oktober.

Tittelen er hentet fra italiensk musikkspråk og betegner noe lidenskapelig og følelsesladet. Finne beskriver selv utstillingen som et forsøk på å formidle en kraftfull, nærmest grenseløs indre energi.

– Jeg ville formidle intensiteten og den kraftfulle, nesten utømmelige energien som kan bygge seg opp inne i meg, sier Finne til HALLLO Eiker.

Utstillingen omfatter nær 50 malerier og skulpturer. Til sammenligning presenterer separatutstillinger i kommersielle gallerier typisk mellom 10 og 18 verk, noe som understreker omfanget av Finnes utstilling.

Et sentralt grep er det Finne kaller en solbro — en rekke malerier med ild som gjennomgående motiv, hengt høyt oppe under Gulden Kunstverks ti meter høye takhvelv.

Blant verkene i denne serien finner vi titler som «Flamenco», «Mambo», «I stormens øye», «Krabbefangst i natten», «Himmelstormer» og «Crescendo».

Ideen til plasseringen kom da hun planla hvordan bildene skulle henges i galleriet, som har en innvendig veranda høyt oppe.

– Jeg fikk en idé om at jeg kunne samle alle maleriene mine med varme, strålende farger og danse-motiv der oppe, så ville de sammen danne en slags solbro og lyse ned mot tilskuerne når de kommer inn døren til galleriet, forteller Finne.

I maleriet «I stormens øye» rir den norrøne guden Odin på den åttebeinte hesten Sleipner. Heftige penselstrøk og skarpe fargekontraster illuderer flammer og gull, i et motiv Finne har vendt tilbake til i ulike former helt siden barndommen, ifølge pressemeldingen.

Hun beskriver ilden som et bilde på en indre intensitet.

– Min bruk av ild som tema er et uttrykk for den indre energien og intensiteten jeg kan kjenne på, et bål som fyrer. Jeg har villet applaudere denne kraften, selv om den til tider kan tømme meg ut, sier hun.

Ikke bare plastavfall

Det mest omtalte verket i pressematerialet til kunstneren er skulpturen «Mannen fra havet», omtrent 2,5 meter høy — en skikkelse som fremstår som en blanding av kriger, konge og havgud, kronet med flammende fjær som skal symbolisere vitalitet og kraft. I overflaten er det satt inn glassbiter og smykkestener som skal ligne vanndråper, som om figuren nettopp har steget opp av havet.

Men fremstillingen av skulpturen som ren plastavfallskunst er ikke helt presis, ifølge Finne selv. Skjelettet i figuren består av rest-trematerialer, armeringsjern og annet — noe funnet, noe kjøpt — mens selve volumet og formen er bygget opp av plast-restavfall fra byggeplasser og gamle vedsekker. Kun noen få løse gjenstander plassert rundt figuren er innsamlet plastsøppel fra en sjøbod.

Og det hele begynte ikke med noe budskap om havforurensning, men med et loppemarkedsfunn.

– Figuren startet ut fra et par enorme, utgamle gummistøvler jeg kjøpte på loppemarked. Han vokste så å si opp og ut fra dem, helt til han ble så diger at jeg til slutt måtte kutte av føttene på støvlene og bygge nye og mye større føtter. Nå er han blitt en barbeint råtass, med bare rester av gummistøvlene rundt leggene, forteller Finne.

Hun avviser da også at havforurensning er utstillingens hovedtema.

– Det er ikke slik at dette med forsøpling og forurensning er hovedtemaet ved utstillingen. Om så hadde vært tilfelle, ville jeg laget denne store figuren annerledes. Mitt tema er at jeg benytter meg av, og setter sammen mine figurer av ymse materialer, slik får hver figur unike uttrykk. Mannen fra havet ble litt til underveis — jeg brukte det jeg hadde tilgang på av lette, brukte materialer, sier hun.

Samtidig håper hun figuren kan sette i gang noen tanker.

– Mitt håp er at den kanskje setter i gang noen tanker hos folk, at det for eksempel går an å plukke med seg litt søppel man finner på stranden eller i parker eller andre steder, og legge det der det hører hjemme. Om alle gjør litt, blir det bedre, sier Finne.

Hun medgir at det er et betimelig spørsmål hvordan en advarsel mot plast kan bygges av plast selv, og at hun ikke er unntatt kritikken.

– Jeg føler meg absolutt skyldig, jeg som i tillegg maler med akrylfarger, som er et plastbasert materiale. Jeg er bevisst dette med mikroplasten, og gjør mitt beste for å begrense malingsrester i å bli skylt ned i avløpet, ved å ha flere bøtter hvor jeg samler bunnavfall, som jeg så tørker ut og kaster, sier hun.

Det er også et konkret ønske for hvordan publikum skal møte skulpturen.

– Kanskje forundring og litt uhygge. Jeg ønsker å vekke nysgjerrighet og inspirasjon til at betrakteren undersøker skulpturen nærmere, og lar fantasien løpe, sier Finne.

Finne understreker for øvrig at havmannen, til tross for størrelsen, ikke er utstillingens hovedsak.

– I pressemeldingen er det kanskje lagt fokus på havmannen, han er stor, men han har ikke hovedrollen i utstillingen. Appassionato, det er dette det handler om, sier hun.

Snart fire tiår som kunstner

Henriette Emilie Finne, født 1966, tok utdannelsen sin ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), Institutt for farge — i dag en del av Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Siden slutten av 1980-tallet har hun arbeidet som kunstner, og har bak seg nærmere 30 separatutstillinger og rundt 60 kollektivutstillinger, ifølge pressemeldingen.

Henriette har hatt opphold i flere internasjonale kunstmiljøer, blant annet i Hamburg, Berlin, Zürich og i hulene på La Gomera, og har underveis beveget seg mellom konseptuelle uttrykk, fotografi, skulptur og maleri.

Ifølge kunstnerens egen nettside inkluderte oppholdet i Hamburg på slutten av 1980-tallet et kreativt undergrunnsmiljø, mens hun på 1990-tallet også studerte ved Akademie der Künste i Berlin. Etter hvert er det maleriet som har fått hovedplassen i produksjonen hennes.

Kunsthistoriker Espen Borling Josefsen omtaler Finne som befriende uredd i måten hun setter sammen figurer og fargeenergier, og trekker frem at hun beholder balanse og kontroll i billedrommet selv når verkene er tettpakket med farge, tekstur og uttrykk, ifølge pressemeldingen som redaksjonen har mottatt.

Forfatter og musiker Ketil Bjørnstad har uttrykt seg mer direkte om kunstnerskapet:

– Alt Henriette Emilie Finne gjør, beveger meg, sier Bjørnstad i pressemeldingen.

Galleriet

Gulden Kunstverk på Steinberg har tidligere stått bak utstillinger som har fått oppmerksomhet langt utenfor Buskerud.

Galleriet ble etablert i 1985 og har utviklet seg fra et småbruk fra 1860, med et nytt galleribygg ferdigstilt i 2006; det drives som familiebedrift uten offentlig tilskudd, ifølge Gulden Kunstverk.

I APPASSIONATO møtes figurativt og abstrakt, kontroll og spontanitet, mytologi og levd liv i de nær 50 verkene, med kraft som gjennomgående fellesnevner, ifølge pressemeldingen.