NVE åpnet i 2021 for en mer presis beregning av skredfaren, men oppdragsgiveren valgte å ikke gå videre. Nå tester en ny byggesøknad i samme område hvor grensen egentlig går.
På kartet er kvikkleiresone 474 Sanssouci en skravert flate. Under den flaten ligger flere år med feltarbeid, borepunkter, poretrykksmålinger, laboratorieprøver, stabilitetsberegningerog faglig kontroll.
I de to første sakene i denne føljetongen har HALLLO Eiker undersøkt barnehageflyttingen, institusjonsgodkjenningen og salget av Hasselveien 2. I denne tredje saken går vi tilbake til den tekniske grunnmuren: Hva ble faktisk undersøkt, hva fant fagmiljøene, og hva kan rapportene ikke brukes som bevis for?
Den første undersøkelsen startet i november 2014 og ble avsluttet i februar 2015. En ny runde ble gjennomført fra oktober til desember samme år.
GeoStrøms datarapport viser et omfattende feltprogram. I første runde ble det gjennomført 16 dreietrykksonderingerog 12 CPTU-sonderinger. Det ble tatt sju prøveserier, montert ti elektroniske poretrykksmålereog gjennomført tolv naverboringer. Den supplerende runden besto av ytterligere ni dreietrykksonderinger og fem prøveserier.
Til sammen ble det tatt opp 49 hylseprøver og 17 poseprøver. Borepunktene ble målt inn med GPS.
Feltdataene var med andre ord råmateriale. Selve vurderingen av områdestabiliteten kom senere.
Golder Associates brukte undersøkelsene til å utrede den daværende kvikkleiresonen 474 Sanssouci. Sluttrapporten kom i 2017.
Utredningen delte den opprinnelige sonen. Området vest for Bingsveien ble skilt ut som sone 1954 Skotselv, mens sone 474 Sanssouci ble stående øst for veien.
Ifølge GrunnTeknikks gjennomgang av Golders funn oppfylte de fleste beregnede profilene sikkerhetskravet i NVEs veileder, en faktor på minst 1,4. Tre profiler skilte seg ut: 4742, 4743 og 4745 hadde alle en beregnet sikkerhet mot stabilitetsbrudd som var lavere enn 1,4.
Golder pekte på stabiliserende tiltak eller videre utredning for de kritiske områdene. Slike tiltak kunne blant annet være avlastning av terrenget eller grunnforsterkning.
NGI gjennomførte uavhengig kontroll av arbeidet. I den endelige kontrollrapporten ble Golders sluttrapport vurdert som tilfredsstillende, og tidligere innsigelser ble vurdert som ivaretatt på en akseptabel måte.
Aksepten var likevel ikke uten faglige merknader. I oversendelsen av sluttrapporten skrev NGI at det fortsatt var anmerkninger til metoden, særlig til hvordan en reduksjonsfaktor for styrken i kvikkleirelaget var lagt inn. Det betyr ikke at Golder-rapporten ble underkjent. Det viser at en faglig godkjent sluttrapport også kan ha en dokumentert diskusjon om metode og usikkerhet.
I 2021 ble det gjennomført nye undersøkelser i forbindelse med reguleringsarbeidet for Hasselveien Sanssouci. GrunnTeknikk fikk i oppdrag å vurdere om funnene endret forutsetningene i Golder-utredningen.
Tre profiler, 4742, 4745 og 4746, ble vurdert som relevante for planområdet. De hadde beregnet udrenert sikkerhet på henholdsvis 1,37, 1,15 og 1,81. Tallene er beregnede forholdstall for bestemte snitt. De er ikke en prosentvis sannsynlighet for skred og kan ikke overføres likt til alle eiendommer eller bygg i sonen.
I sluttkommentaren til notatet skrev GrunnTeknikk:
– Vi vurderer at grunnundersøkelsene utført i 2021 ikke endrer forutsetningene som er lagt til grunn for faresoneutredningen utført av Golder. Dermed blir Golders utredning stående, med evt. konsekvenser det får for utvikling i området.
Faresoneutredningen fra 2017 fikk dermed stå ved lag, med de føringene den ga for videre utvikling i området.
Selskapet viste til at bygging innenfor faresonen ville kreve stabiliserende tiltak i deler av området. Tiltakene var mulige, men kostbare. Fordi ikke hele planområdet lå i faresonen, anbefalte GrunnTeknikk å se på muligheten for å regulere områdene utenfor sonen separat.
Etter GrunnTeknikks vurdering sendte Asplan Viak rapporten og et plankart til NVE. Plankonsulenten skrev at stabiliserende tiltak fremsto som svært vanskelige, dyre og kompliserte.
Deretter stilte konsulenten et direkte spørsmål: Hva var egentlig mulig og lovlig å få til innenfor områdene som var foreslått til boliger og kombinert bolig og tjenesteyting uten stabiliserende tiltak? Og var det noe poeng i å regulere arealene til bolig dersom tiltakene var urealistiske?
NVE svarte at dersom det skulle reguleres til nye boliger innenfor faresonene, måtte reguleringsplanen også vise hvordan sikkerheten mot skred kunne oppnås.
Etter et møte høsten 2021 pekte NVE på at den nyere kvikkleireveilederen kunne gi grunnlag for en ny beregning. Dersom en kritisk skråning ikke skulle forverres og lå utenfor influensområdettil et tiltak, kunne en ny vurdering muligens gi et annet resultat enn beregningen fra 2017.
GrunnTeknikk svarte gjennom Asplan Viak at det mest kostnadseffektive kunne være å be Golder justere sine egne beregninger. Hvis GrunnTeknikk skulle gjøre jobben, måtte selskapet starte fra bunnen av med ny tolkning av styrkeparametere og nye beregninger. NVE opplyste at etaten ikke lenger hadde kontrakt med Golder.
I november 2021 vurderte NVE samtidig at det ikke var umiddelbar fare for eksisterende bebyggelse i sone 474. Begrunnelsen var at det ikke var registrert erosjon inn mot sonen eller andre forverrende inngrep. NVE mente også at den reelle sikkerhetsfaktoren kunne være noe høyere enn Golders beregning, men skrev at dette ikke var avgjørende for vurderingen av den eksisterende bebyggelsen.
For ny bebyggelse var budskapet et annet: Tiltakshaveren måtte dokumentere tilfredsstillende sikkerhet etter byggteknisk forskrift.
I mars 2022 opplyste Asplan Viak at oppdragsgiveren Sameiet Sanssouci/Øvre Eiker kommune hadde valgt å ikke gå videre med nye undersøkelser og beregninger. Dagens faresone ble derfor opprettholdt uten ytterligere dokumentasjon av sikkerheten i den aktuelle skråningen eller profilen. To eksisterende bygninger ble liggende innenfor sonen.
GeoStrøm gjennomfører feltprogram med sonderinger og prøver
Ny runde med ni dreietrykksonderinger og fem prøveserier
Sonen deles i to, tre profiler under sikkerhetskravet 1,4, NGI kontrollerer og godkjenner
GrunnTeknikk vurderer at funnene ikke endrer forutsetningene fra Golder
Faresonen opprettholdes uten ny dokumentasjon, to bygninger blir stående i sonen
NVE bekrefter at GrunnTeknikks notat opprettholder avgrensningen
Stabiliserende tiltak vurderes som urealistiske av kostnadsgrunner
Søknad om bruksendring til seks boliger, kvikkleire krysset av som utenfor fareområde
Det er ikke dokumentasjon på at noen slo fast at disse byggene var farlige. Konsekvensen var at man ikke fikk den mer presise avklaringen som en ny beregning kunne ha gitt. Planarbeidet måtte i stedet forholde seg til den eksisterende faresonen og skille tydelig mellom videre bruk og nye tiltak.
NVE-faktaarket for sone 474 Sanssouci oppgir tre forskjellige klassifiseringer:
Faregraden beskriver forhold som kan ha betydning for om et skred kan utløses. Konsekvensklassen handler om hva som kan rammes dersom et skred skjer. Risikoklassen kombinerer disse to.
Det er derfor ingen motsetning mellom middels faregrad og meget alvorlig konsekvens. I konsekvensberegningen fra 2018 telte NVE blant annet mer enn 20 boligbygg, en boligblokk og et sykehjem, barnehage og gartneri, tre fylkesveier og muligheten for at et skred kan demme opp Bingselva.
Flere av opplysningene beskriver situasjonen slik den var da faktaarket ble oppdatert. Klassifiseringen er ikke en løpende oversikt over dagens bruk i hvert bygg.
Faktaarket oppgir også at kvikkleire er påvist, at sikkerhetsfaktoren er under 1,4 og at sonestatusen er supplerende undersøkelser og stabilitetsberegning. Opplysningene gjelder sonen samlet. De viser ikke at hvert bygg står på kvikkleire, at sikkerhetsfaktoren er den samme overalt, eller at et skred er nært forestående.
Faktaarket er sist oppdatert 8. august 2018, tre år før GrunnTeknikks undersøkelser i 2021 og fire år før beslutningen i 2022 om å ikke gå videre med nye beregninger. Feltet som beskriver sonestatus, gjenspeiler derfor ikke nødvendigvis det som skjedde i årene etter.
Det er ikke dokumentasjon på at noen slo fast at disse byggene var farlige. Konsekvensen var at man ikke fikk den mer presise avklaringen som en ny beregning kunne ha gitt. Planarbeidet måtte i stedet forholde seg til den eksisterende faresonen og skille tydelig mellom videre bruk og nye tiltak.
NVE-faktaarket for sone 474 Sanssouci oppgir tre forskjellige klassifiseringer:
Faregraden beskriver forhold som kan ha betydning for om et skred kan utløses. Konsekvensklassen handler om hva som kan rammes dersom et skred skjer. Risikoklassen kombinerer disse to.
Det er derfor ingen motsetning mellom middels faregrad og meget alvorlig konsekvens. I konsekvensberegningen fra 2018 telte NVE blant annet mer enn 20 boligbygg, en boligblokk og et sykehjem, barnehage og gartneri, tre fylkesveier og muligheten for at et skred kan demme opp Bingselva.
Flere av opplysningene beskriver situasjonen slik den var da faktaarket ble oppdatert. Klassifiseringen er ikke en løpende oversikt over dagens bruk i hvert bygg.
Faktaarket oppgir også at kvikkleire er påvist, at sikkerhetsfaktoren er under 1,4 og at sonestatusen er supplerende undersøkelser og stabilitetsberegning. Opplysningene gjelder sonen samlet. De viser ikke at hvert bygg står på kvikkleire, at sikkerhetsfaktoren er den samme overalt, eller at et skred er nært forestående.
Faktaarket er sist oppdatert 8. august 2018, tre år før GrunnTeknikks undersøkelser i 2021 og fire år før beslutningen i 2022 om å ikke gå videre med nye beregninger. Feltet som beskriver sonestatus, gjenspeiler derfor ikke nødvendigvis det som skjedde i årene etter.
Da reguleringsplanen for Hasselveien Sanssouci var på høring i 2024, skrev NVE at GrunnTeknikks notat opprettholdt den opprinnelige avgrensningen av faresonen og bekreftet tilfredsstillende sikkerhet utenfor sonen.
Ønsket om boliger inne i faresonen var tatt ut. Arealene innenfor sonen skulle i hovedsak videreføre eksisterende bruk, mens nye boliger ble lagt utenfor. NVE la til grunn at det ikke skulle åpnes for nye bygg i faresonen, heller ikke ved å rive og gjenoppføre eksisterende bygg.
NVE ga også et sterkt faglig råd om å begrense tiltakene i faresonen til fasadeendringer og små tiltak i den laveste tiltakskategorien. Samtidig understreket etaten at overvannikke måtte gi økt erosjon, fordi erosjon kan påvirke skredfaren.
Kommunestyret vedtok planen i april 2025. I saksframlegget skrev kommunen at muligheten for stabiliserende tiltak innenfor feltene T1 og T2 var mer teoretisk, og at dette neppe var en farbar vei uten urealistiske kostnader.
Planbestemmelsene sier at framtidig utbygging, anleggsvirksomhet eller endret terreng og belastning i hensynssone H310 kan kreve stabiliserende tiltak. Små K0-tiltak kan normalt gjennomføres uten geoteknisk vurdering dersom de ikke medfører graving eller fylling og følger NVEs veiledning.
Bestemmelsene krever dessuten en VAO-plan for hele området før rammetillatelsefor de aktuelle byggeområdene. Vann-, avløps- og overvannstiltak skal prosjekteres i samarbeid med geotekniker, og takvann skal ledes til terreng.
Reguleringsplan 0681 og feltene T1 og T2 må ikke blandes med institusjonsbygningene i Hasselveien 10-12, som HALLLO Eiker omtalte i forrige del av denne føljetongen. Kartkontrollen viser at disse bygningene ligger utenfor planavgrensningen, selv om eiendommen inngår i det større lokale kvikkleirebildet.
I august 2026 sendte Arkitektgruppen Drammen på vegne av Interwood Eiendom inn en ett-trinnssøknad for Hasselveien 24 og 28. Søknaden gjelder bruksendring og ombygging til seks boliger, i tillegg til blant annet tilbygg, fasadeendringer, boder, carport og riving.
Disse to byggene er ikke de samme som ble liggende innenfor selve faresonen etter 2022-beslutningen omtalt tidligere i denne artikkelen. Hasselveien 24 og 28 ligger utenfor hensynssonen, i retning nordøst for den.
Bygningene har ikke alltid vært boliger. Ifølge Rambølls tilstandsanalyse for Statsbygg fra 2018 var Hasselveien 20, 24 og 28 paviljong A, B og C ved Hassel fengsel, en åpen soningsenhet under Kriminalomsorgen, og fungerte som rom og oppholdsareal for innsatte. Hasselveien 22 var hovedvakt og storkjøkken, mens 19/21 var administrasjonsbygg.
I søknadsskjemaet er kvikkleire krysset av som utenfor mulig fareområde, i likhet med de fem andre naturpåkjenningene skjemaet spør om: fjellskred, flom, skred, skred i bratt terreng og stormflo. Som dokumentasjon på grunnforholdene følger to fotografier av fjell i dagen. Bildet knyttet til Hasselveien 24 viser lokalt synlig berg, jordmasser og en utgravd sone mellom berget og bygningen. Bildet fra Hasselveien 28 viser lokale bergpartier i en gresskledd skråning.
Det betyr ikke at fareavkryssingen er feil. Synlig berg kan være relevant når en faresone skal avgrenses. Det avgjørende spørsmålet er hvilken kartfestet og faglig vurdering som knytter observasjonene til alle delene av tiltaket og til mulig påvirkning fra terrenget rundt.
HALLLO Eiker har ikke funnet prøveprotokollene eller innmålt sluttdokumentasjon i den mottatte søknadspakken. Kapittelet om kontroll og prøving i selve VA-rapporten inneholder heller ingen nærmere dokumentasjon. Det betyr ikke at kontrollene ikke finnes. Det betyr at rapporten alene ikke viser hva som var ferdig, hva som var kontrollert, og på hvilken dato.
I overvannsberegningen for østsiden oppgir Vipro selv at en eksisterende 160 millimeter ledning med 1,8 prosent fall har en kapasitet på omkring 29 liter i sekundet. I samme rapport summerer Vipro planlagte påslipp fra fire nye fordrøyningsmagasiner, bygg 28, bygg 24, bygg 20 og et planlagt nybygg, hver satt til 5 liter i sekundet, og fra eksisterende bygg 22, som kobles direkte til ledningen med 10 liter i sekundet fordi dreneringen ligger dypt under terreng. Summen blir 30 liter i sekundet.
Forskjellen på én liter i sekundet dokumenterer ikke at ledningen vil bli overbelastet. Det kan være avrunding, ulike forutsetninger eller andre hydrauliske forhold som forklarer tallet. Regnestykket må derfor avklares av Vipro før det kan trekkes en teknisk konklusjon.
HALLLO Eiker har forelagt Vipro disse spørsmålene. De har ikke besvart henvendelsen.
Planbestemmelsene sier at takvann skal ledes til terreng. Søknaden svarer nei på dette spørsmålet, mens Vipro beskriver at takvann og drenering skal ledes gjennom kummer og videre til åpne eller lukkede magasiner. Om løsningen oppfyller planens krav, bygger på en godkjent fortolkning eller må endres, kan ikke fastslås uten kommunens vurdering og den godkjente versjonen av VAO-planen.
HALLLO Eikers papirer er fra 2025. Camilla Thorstensen hos Interwood Eiendom AS opplyste til HALLLO Eiker 14. august 2026 at det foreligger en ny VAO-plan for hele området etter dette, utarbeidet av et godkjent foretak og godkjent av kommunen.
Da redaksjonen 31. august ba om å få tilsendt selve planen, med dato og revisjonsnummer, og kommunens vedtak eller saksnummer, svarte selskapet at dokumentasjonen er offentlig tilgjengelig, og at det ikke er Interwoods jobb å framskaffe den for redaksjonen. Vi har forsøkt å finne VAO-planen som Interwood Eiendom sikter til, men har ikke fått det verifisert at det er korrekt versjon den kandidaten vi har. De som kjenner best til akkurat dette dokumentet ville altså ikke sende det til oss slik at vi kan bruke oppdaterte opplysninger i vår faktabaserte sak.
Overvannsrapporten opplyser også at det ikke finnes en konkret grunnvannsmålingfor området. Vurderingen av grunnvannet bygger blant annet på registrerte brønner, observasjon av drenerende morenemasser ved gravearbeid og eksisterende dype VA-grøfter.
Gjennomføringsplanen lister ansvarlige foretak for blant annet arkitektur, brann, bygningsfysikk, miljøsanering, sanitær, VA og ventilasjon. Den har ingen egen post for geoteknisk prosjektering, verken i tiltaksklasse 1, 2 eller 3. Byggesaksforskriften § 14-2 krever obligatorisk uavhengig kontroll av geoteknikk nettopp i tiltaksklasse 2 og 3.
HALLLO Eiker spurte Arkitektgruppen Drammen om dette. Stine Ramberg Andersen, arkitekt MNAL i Arkitektgruppen Drammen, svarte samme dag:
– Det er sendt med foto som viser tydelig fjell i dagen rundt byggene tiltakene gjelder, derfor er det vurdert at det ikke er behov for ytterligere geotekniske vurderinger. Videre er det heller ikke oppført i gjennomføringsplanen, skriver hun i en e-post til redaksjonen.
Siden selskapet ikke fant grunn til flere geotekniske vurderinger, mener hun at det heller ikke er krav til uavhengig kontroll. Hun peker også på at reguleringsplanen fra april 2025 allerede hadde en egen uavhengig kvalitetssikring av de geotekniske forholdene i planprosessen.
– Omsøkte tiltak ligger ikke innenfor hensynssone for ras- og skredfare, presiserer Ramberg Andersen.
Det beviser ikke at geotekniker ikke har medvirket i det aktuelle prosjekteringsarbeidet. Men den mottatte pakken viser ikke i seg selv hvilken konkret, tomtespesifikk geoteknisk vurdering som oppfyller planens krav om samarbeid om VA- og overvannstiltakene, utover henvisningen til reguleringsplanens overordnede vurdering.
Dokumentene viser ikke at et skred er nært forestående. De viser heller ikke at den nye søknaden er feil, at et bestemt bygg er utrygt eller at noen har brutt regelverket.
I neste sak følger HALLLO Eiker hvordan denne kunnskapen fikk direkte betydning for kommunens egne valg: hasteflyttingen av Skotselv barnehage, kjøpet av Bingsveien 165 og den koblede handelen der kommunen solgte Bingsveien 22.
Denne artikkelen er skrevet av redaksjonen. Vi strever for å være så nøyaktige som mulig, men feil kan oppstå.
Vi vil gjerne høre fra deg
Har du sett noe interessant, eller har du en historie du mener vi bør skrive om? Send oss et tips – stort eller lite. Du kan også være anonym.
