Fra 13 år: Nå kan du få sitte ved bordet med politikerne

Artikkelen baserer seg på et podkast-intervju som reporter Mathea Mære Bye nylig har gjort med Silje Bjørge i Drammen kommune.

Dette må du vite

• Hvem kan søke: Alle fra 13 år og oppover
• Frist: 20. september
• Ledige plasser: Rundt 40 av totalt 80 verv i de ti nærutvalgene, siden halvparten av dagens medlemmer fortsetter ett år til
• Periode: To år, med oppstart i januar 2027
• Forpliktelser: Minst fire hovedmøter i året, ofte med arbeidsmøter og faglige samlinger i tillegg, samt innbyggerdialog og rollen som kontaktperson i lokalmiljøet
• Slik søker du: Søknaden leveres til Drammen kommune (se søknadsskjema på kommunens nettsider)
• Trenger du hjelp? Innbyggertorget eller biblioteket hjelper deg med søknaden

Dette er sakene naboene tar tak i

Hva går egentlig jobben ut på? Et konkret eksempel er møtet i nærutvalget for Bragernes og Øren 2. september i år. Først holdt utvalget et åpent temamøte om beredskap, der rundt 60 innbyggere møtte for å høre kommunens beredskapssjef snakke om tilfluktsrom, kommunens ansvar i en krise og hva du selv kan gjøre for å være forberedt.

Bakgrunnen var innspill fra folk som lurte på blant annet hvor tilfluktsrommene i området er, forteller lokaldemokratikoordinator Silje Bjørge i Drammen kommune. Møtet var planlagt lenge før brannen i Stenseth i sommer, men den gjorde temaet ekstra aktuelt.

– Det var veldig fint at det kom 60 innbyggere og hørte på dette, og fikk oppdatert kunnskap om hvordan det faktisk fungerer når en krise oppstår, sier hun.

Etter beredskapsmøtet fulgte det ordinære utvalgsmøtet, med tolv innbyggere til stede. Naboer tok opp trafikken rundt den gamle sykehustomta mens den rives og bygges ut, feilparkerte biler i St. Halvardsgate og glatt veibane i Hotvetalleen om vinteren. Flere ønsket seg en skibuss opp til Landfalltjern for dem som ikke kjører bil selv.

I nærutvalget for Skoger og Åskollen er det avfallsselskapet Lindums planer om å utvide deponiet som engasjerer. Naboer har tatt direkte kontakt med utvalget, som nå følger saken tett og venter på at planforslaget skal legges ut på høring.

Andre saker som går igjen rundt om i kommunedelene: sentrumsutvikling i Svelvik, spørsmålet om en egen ungdomsskole på Åskollen, trafikksikker skolevei i Solbergelva og den store utbyggingen av Tangenkaia på Strømsø.

I fjor behandlet de ti nærutvalgene til sammen over 300 saker, en klar økning fra de to foregående årene. Over 600 innspill kom inn gjennom den årlige innbyggerdialogen, og mer enn 450 innbyggere møtte opp på de åpne utvalgsmøtene.

Hvert nærutvalg har 50 000 kroner å dele ut i tilskudd til lokale tiltak hvert år. I fjor delte utvalgene ut totalt 491 500 kroner til 49 lokale tiltak, alt fra skolekorps og speidergrupper til seniorsenter og sanitetsforeninger.

Utvalgene nominerer også hver sin kandidat til kommunens frivillighetspris. Vinneren blant de ti får 40 000 kroner å gi videre til en organisasjon eller sak de brenner for.

Slik ble ordningen til: Skal styrke lokaldemokratiet etter sammenslåingen

Ordningen har ikke alltid eksistert. Den kom som svar på kommunesammenslåingen i 2020.

– Politikerne ønsket at lokaldemokratiet skulle være sterkere i den nye kommunen enn i de tre gamle. I mindre kommuner er det kanskje lettere å påvirke, men man ønsket å ta grep slik at det skulle være mulig å påvirke også i en stor kommune, sier Bjørge.

Løsningen ble ti nærutvalg, ett for hver kommunedel, der innbyggere og politikere møtes for å utveksle informasjon begge veier. Utvalgene treffes minst fire ganger i året til hovedmøter, og har ofte arbeidsmøter i tillegg til faglige samlinger for alle nærutvalgene.

– Nærutvalgene bidrar til at politikerne får god informasjon om hva som foregår i de ulike lokalmiljøene. Og andre veien at innbyggerne får god informasjon fra politikerne om prosesser som påvirker dem, sier hun.

Men utvalgene bestemmer ingenting selv.

– Nærutvalgene er ikke noe beslutningsorgan. De kan ikke bestemme at kommunen skal gjøre det ene eller det andre, understreker Bjørge.

Jobben er å sørge for at politikerne får god informasjon, og at innbyggerne får forklart politiske prosesser som ellers kan være vanskelige å følge med på. Mange politikere ser på nærutvalgene som en lyttepost inn i egen kommunedel, legger hun til.

Ikke alene som ungdom

Med en nedre aldersgrense på 13 år kan nærutvalgene bestå av en 14-åring side om side med voksne med lang erfaring fra lokalpolitikk. Det er ikke alltid enkelt, medgir Bjørge.

– Det ene grepet er at de ikke er alene. Det er en ungdomsobservatør i tillegg til ungdomsrepresentanten, slik at man er to ungdommer der man ellers hadde kommet helt alene, sier hun.

Kommunen har også samlet ungdommene fra de ulike nærutvalgene for å bli bedre kjent, blant annet med en bowlingkveld. Noen steder samarbeider nærutvalget med elevrådet eller ungdomsskolen i kommunedelen, slik at ungdommen som møter har en tilknytning til medelevene sine. Fra i år kan ungdomsskoleelever også bli kjent med lokaldemokratiet gjennom valgfaget demokrati i praksis.

Ti kommunedeler dekkes

Ordningen dekker ti kommunedeler:

• Mjøndalen, Åsen, Steinberg og Ytterkollen
• Krokstadelva og Stenseth
• Solbergelva, Solbergmoen og Åssiden
• Rødskog og Gulskogen
• Konnerud og Skoger vest
• Strømsø, Danvik, Austad og Fjell
• Strømsø nedenfor Vestfoldbanen
• Bragernes og Øren
• Skoger og Åskollen
• Nesbygda, Svelvik sentrum, Ebbestad og Berger

Som innbygger i nærutvalget bidrar du til utvikling av eget nærmiljø, møter politikerne direkte og er med på å fordele tilskudd til lokale tiltak og aktiviteter, ifølge kommunen.

Valgperioden er to år, og de som får plass i årets runde starter i januar 2027, med første hovedmøte i januar eller februar samme år. Halvparten av medlemmene står på valg om gangen, for å sikre kontinuitet i utvalgene. Derfor er det rundt 40 av de til sammen 80 vervene som skal fylles denne gangen.

Trenger flere søkere

Søknadene har begynt å tikke inn, men Bjørge vil ha flere.

– Det har kommet inn søknader. Foreløpig er fordelingen mellom kommunedelene relativt jevn, men vi trenger flere søkere. Vi oppfordrer alle som synes dette hørtes spennende ut, til å bli med, sier hun.

– Jo større bredde vi har blant innbyggerne i nærutvalget, jo bedre. Da får man fram flest mulige perspektiver, og kan nå ut til både nabolag og lag og foreninger, legger hun til.

For å nå flere unge og familier med minoritetsbakgrunn har kommunen i år bedt skolene ha et ekstra øye for engasjerte elever og foreldre, og satt opp informasjonsskjermer og plakater på både barne- og ungdomsskoler.

Og de som allerede har søkt, har noe til felles, mener Bjørge.

– Det er folk som brenner for nabolaget sitt, og som har lyst til å engasjere seg og kanskje bli bedre kjent i nærmiljøet sitt, sier hun.

«Det er jo mennesker som møtes»

Til dem som synes kommunepolitikk høres komplisert og fremmed ut, har Bjørge et enkelt svar:

– Det er jo mennesker som møtes. Du treffer hverandre fire ganger i året, og det er hyggelige, engasjerte folk fra lokalsamfunnet du bor i. Ingen forventer at du skal kunne lese deg opp og forstå alt. Du er der for å bidra til at det blir bedre lokaldemokrati, sier hun.